Gjeldende definisjon av hudtyper og påvirkende faktorer

Den kosmetiske fremgangsmåten til en dermatologisk konsultasjon er basert på en vurdering av hudens fyiologiske tilstand som tar subjektive og objektive hensyn i betraktning. Huden er for tiden delt inn i fire forskjellige typer eller tilstander:

Skannet bilde fra elektonmikroskop (SEM) av normal hud.

Normal hud

Huden er jevn og finporet, jevn farge, litt større porer i T-sonen (panne, nese og hake). Den er verken for fet eller for tørr, og ansees som relativt problemfri. Hudens tilstand kan forandres ved utsettelse for ytre og indre faktorer. Det er f.eks nromalt at også normal hud føler seg tørrere om vinteren pga. Mangel på fuktighet som følge av tørrerre inneklima og tøffere uteklima.

Skannet bilde fra elektonmikroskop (SEM) av tørr hud.

Tørr hud

Huden har små porer, føles ofte stram og kan flasse i perioder. Tørr hud kan være rødlig i fargen: Tørr hud har sjelden eller aldri kviser og eldes tidligere enn de andre hudtypene.

Fet hud

Huden har større porer jevnt over og har litt grovere trekk. Fet hud har mer problemer med talgproduksjon og har sorte prikker og tilstoppede porer. Fet hud er som regel blank og kan se blekere ut. Denne hudtypen får sent rynker og linjer.

Blandingshud

Denne kombinasjonshuden er ofte fetere i T-partiet (panne, nese og hake) mens den kan være alt fra normal til tørr i kinnene.

Internal and external factors influencing the skin condition

Indre faktorer | Ytre faktorer
< 1/2 >

Indre (endogene) faktorer inkluderer en tilbøyelighet til en av de ovennevnte hudtypene eller til visse hudsykdommer som atopisk dermatitt (nevrodermatitt), psoriasis eller iktyose.

I motsetning til for tidlig hudaldring, som er forårsaket av ytre faktorer, er biologisk endogen hudaldring genetisk bestemt og karakterisert av:

  • Synkende kapasitet for celleregenerering og fornyelse
  • Redusert sekresjon (i) fra talg (i)- og svettekjertler
  • Herding av bindevevet med redusert evne til å binde vann
  • Degenerering av elastiske fibre


Predisponerte mennesker kan reagere på mentale- og stressutløste faktorer med patologiske hudtilstander. Hormoner kan også ha en fysiologisk og patologisk effekt på hudens tilstand. For eksempel utløser hormonforandringer pubertetsakne eller den aldersrelaterte atrofien av huden som begynner med overgangsalderen. Sykdommer i de endokrine kjertlene som f.eks. binyrene, er ofte forbundet med forandringer i hudens tilstand.

De ytre, miljømessige faktorene inkluderer:

  • Dannelse av frie radikaler (i), spesielt grunnet UV-eksponering, røyking og toksiske stimulanter som alkohol
  • Eksponering for aggressive stoffer som alkalier
  • Lufttemperatur og luftfuktighet


UV-stråling, forurensning, legemidler, toksiske irritenter, ozon og visse typer mat kan forårsake dannelse av de svært reaktive frie radikalene. Disse er ansvarlige for oksidasjonsprosesser i kroppsvev som fører til skader på celleinteriøret og -membranen. I epidermis blir frie radikaler (i) hovedsakelig fremkalt av UV-eksponering. År med ubeskyttet soleksponering fører til kronisk lysfremkalt skade og medfølgende for tidlig hudaldring.

Mange mennesker, som frisører, murere og industriarbeidere kommer i kontakt med de mest forskjellige typer skadelige faktorer (i) på jobb. Her spiller særlig syrer, alkalier og løsemidler en rolle. Også forskjellige overflateaktive stoffer som natriumlaurylsulfat kan forårsake skade på horncellenes struktur, og svekke permeabilitetsbarrieren i hornlaget. Som en følge av dette kan huden tørke ut så kraftig at det utvikles eksem.

Dusjing for ofte og for lenge med varmt vann fører til tap av hudens naturlige fuktighetsgivende faktor (NMF), samt dens overflatelipider. Huden tørker ut og blir ru.
Huden reagerer først på kulde ved å trekke sammen blodkarene i huden for å beskytte kroppen fra å miste for mye varme. Vedvarende kalde temperaturer reduserer sekresjonen fra talgkjertlene og tørker ut huden.

I en badstue eller sentraloppvarmede rom produserer svettekjertlene mer svette, hvilket raskt fordamper på grunn av varmen eller tørr luft. Huden tørker ut.

Hvis eksponering til de ytre faktorene i tabellen er kun midlertidige, er hudens beskyttende mekanismer mer eller mindre i stand til å takle irritasjonen. Hvis eksponeringen varer for lenge vil hudens beskyttende mekanismer svikte. Huden er ikke lenger normal og sunn, men sensitiv og utsatt for sykdom.